Ofbeldi gegn körlum í Noregi
Ofbeldisrannsóknir og athvörf fyrir karlmenn í Noregi.
Fréttir í norsku dagblaði.
Hér er ítarleg frétt í norska dagblaðinu ABC Nyheter undir fyrirsögninni – En myte at kvinner ikke mishandler menn Blaðið ræðir hér við Jørgen Lorentzen sem hefur rannsakað þessi mál.
Í fréttinni segir m.a. „En etablert oppfatning er at menn kun utsettes for vold i det offentlige rom, ikke i familien og i nære relasjoner. Nå synliggjør en ny rapport partnervold mot norske menn, og virkeligheten er en ganske annen.
I nærmere 30 år er det blitt forsket på vold mot kvinner i nære relasjoner. Samtidig finnes det svært lite forskning på menn som utsatte voldsofre.
– Den samfunnsmessig vedtatte myten handler om at det er kvinnen som er offer mens mannen er voldsutøver
– Vi vet at familievernkontorene kan sitte og snakke med en kvinne som forteller alt om hvordan hun er offer for både det ene og det andre, mens mannen sitter der taus uten å si noe som helst. Og så viser det seg – lenge etterpå – at det egentlig er hun som er voldsutøveren og han som er offeret uten at hjelpeapparatet har klart å fange det opp.
Noen av mennene forfatterne har intervjuet, forteller om liknende situasjoner med den samme dynamikken der kvinner er voldsutøveren, og hvor de ikke blir trodd når de forsøker å fortelle hva som egentlig skjer innenfor hjemmets fire vegger.
– I et av de groveste tilfellene var det en kvinne som løp ut i gangen på boligblokka mens hun hylte og skrek at mannen slo henne. Da satt han knekt tilbake i sofaen, nærmest rundjult, og følte seg helt hjelpeløs. For det er ingen som vil tro ham fra det øyeblikket hun løper ut og begynner å rope.
Første gang dette skjedde kom politiet og tok ham med seg. De lo av forklaringene hans og han måtte tilbringe natten på fyllearresten. Dette skjedde flere ganger.“
Skýrslan sem greinin fjallar um er frá Bufdir sem eru opinberar stofnanir sem vinna gegn ofbeldi í samfélaginu og hér er hægt að hlaða henni niður sem pdf skjal, en svo er hægt að lesa hana í venjulegum vafra sem html skjal.
Opinber rannsóknarstofa
Hér er mjög ítarleg úttekt á ofbeldi sem er gerð af Proba í samstarfi við Bufdir. Skýrsla heitir Den mannlige smerte – menns erfaringer med vold i nære relasjoner en á heimasíðu Bufdir er hún sem pdf skjal sem þarf að hala niður.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS er opinber rannsóknarstofa sem rannsakar ofbeldi í norska samfélaginu. 2010 birtu samtökin greinina Vold mot menn i nære relasjoner
Hér kemur fram að m. a. „Den praktiske viktimologien (fórnarlambsfræðin) må vike for en mer kunnskapsbasert viktimologi, hvor en ikke på forhånd har valgt seg ut hvem som er et ”verdig” offer“
„NKVTS foreslår derfor at det gjennomføres et dr. gradsprosjekt med en kvalitativ undersøkelse av menns egne subjektive opplevelser og erfaringer som voldsutsatte. Økt kunnskap om vold mot menn i nære relasjoner vil kunne danne grunnlag for en større oppmerksomhet omkring dette i hjelpeapparatet, og bidra til å skape bedre helsemessige og psykososiale vilkår for voldsutsatte menn i det norske samfunn.“
Hér kemur fram að það þurfi að rannsaka hvernig aðstoð karlmenn þurfa og því í reynd fáránlegt að benda karlmönnu á hjálparsamtök sem er stjórnað og unnin af konum. Karlmenn þurfa aðstoð sem miðast við þeirra þarfir en ekki kvenna
Þetta er skrifað fyrir meira en áratugi síðan, Norðmenn hafa gert mikið í að skoða þetta, en íslendingar stinga höfðinu í sandinn og vilja ekkert af þessu vita.
Almenna viðhorfið er að karlmenn eiga ekki að þurfa að þola líkamlegt ofbeldi af hendi karla. Staðreyndin er sú að líkamleg ofbeldishneigðin er mjög misjöfn hjá einstaklingi. Ef karlmaður hefur enga ofbeldishneigð, þá er það erfiðara en tárum taki fyrir þá að berja konur svo ég tali nú ekki um eiginkonur og barnsmæður. Ef þeir svo leita eftir aðstoð þá er bara gert grín að þeim. Fræðafélagið Forskning.no birti grein um þetta um miðjan síðasta áratug , Vold mot kvinner er en tragedie – vold mot menn er komedie
Ofbeldi gegn börnum
Ein algengasta mýtan sem rekin er í samfélaginu er að mæður beiti börn sín ekki ofbeldi. Fjölmargar rannsóknir sýna að konur og mæður beita börn jafnmikils ofbeldi, ef ekki meira en karlmenn og feður, og það sem meira er, þær nýta sér aflsmunar sem þær hafa yfir börnum
Hér er frétt úr Aftenposten síðan 29. jan 2016..Mødre står bak halvparten av vold mot barn Þar segir m.a. „— Selv om vi vet at vold er relativt utbredt, er oppfatningen fortsatt at mamma er en som utøver kjærlighet og omsorg overfor sine barn. Da vil man i enda mindre grad tro at mødre også kan være voldelige, sier voldsforsker Solveig Bergman ved Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).“
Í greininni eru hroðalegar lýsingar á ofbeldi mæðra gegn börnum sínum sem ekki verður haft eftir hér.
Önnur grein í Dagbladet sem var uppfærð 16. des 2016 – Kvinnevold er tabubelagt Þar segir m.a.
– Sett under ett viser det seg at mor slår oftere enn far, sier Svein Mossige. Sammen med Kari Stefansen la NOVA-forskeren fredag fram en rapport om omfanget av fysisk vold og overgrep mot norske barn og unge. Og funnene er dramatiske.
- 20 prosent har opplevd vold fra mor
- Mor utøver grov vold like ofte som far
- Vold fra mor oppleves verst for barna“
„Mest vold fra mor
Til sammen hadde 20 prosent av barna opplevd vold fra mor, mot 14 prosent fra far.
16 prosent av jentene og 14 prosent av guttene oppga at de var utsatt for mild vold fra mor. Tilsvarende tall fra far var ni prosent både blant gutter og jenter. Seks prosent av jentene hadde opplevd grov vold, og mor var like ofte voldsutøveren som far. For guttene var tallet fire og fem prosent for vold fra henholdsvis mor eller far.“
„Øker selvmordsfaren
Undersøkelsen viser også at barna får størst problemer når volden kommer fra mor.
Grov vold fra far førte til økt risiko for spiseforstyrrelser, angst og dissosiasjon, mens grov vold fra mor ga økt risiko for selvmordsforsøk.“
Þessar niðurstöður eru algjörlega í samsvarandi við rannsóknir í Danmörku
Norðmenn hafa líka rannsakað kynferðislegt ofbeldi gegn körlum.
Í Aftenposten 28. júlí 2013 er frétt með fyrirsögninni Forskere: Seksuelle overgrep mot menn er sterkt underrapportert Þar segir m.a. „Ingen av de 13 mennene Rannveig Svendby dybdeintervjuet, kunne tenke seg å snakke med noen om overgrepet eller anmelde det til politiet.
Rundt fem prosent av dem som henvender seg til overgrepsmottaket ved Oslo legevakt, er menn. Men fagfolkene regner med at dette bare er toppen av isfjellet, siden mange menn føler skam og frykter å bli latterliggjort.“
„Overgrep mot menn er forbundet med mye skam og frykt for hva andre vil si, sier overlege Eline Thorleifsson ved Oslo legevakts overgrepsmottak.
Hun ser med bekymring på mørketallene.“
„De 13 mennene i studien har vært utsatt for ulike typer seksuelle overgrep fra både menn og kvinner. “
Háskólinn í Oslo hefur lika birt grein um sem ber nafnið:
De skjulte overgriperne: Fagpersoners erfaringer i samtaler med utsatte for kvinner som begår seksuelle overgrep skjalið er svo hægt að sækja sem pdf skjal á svæði Ósloarháskóla.
„Vi lever i et samfunn der det fortsatt i utgangspunktet er vanskelig for mange å snakke om seksualitet. Følelsen av tabu og av at “slikt snakker man ikke om” er gjerne enda sterkere når det er snakkk om seksuelle overgrep. Hvis vi i tillegg snakker om kvinnelige overgripere bryter det mot våre oppfatninger om hvem som er overgriper og hvem som er offer, og ikke minst med alt vi opplever at vi kan forvente fra mødre og kvinner. Overgrep fra kvinner blir det utenkelige utenkelige.
Overgrep er i utgangspunktet vanskelig og nesten tabu å snakke om. Det er nesten utenkelig for mange at det i det hele tatt kan skje. Overgrep fra kvinner blir enda mer utenkelig. Overgrep fra kvinner er det utenkelige utenkelige.(feitletrun höfundar) – Informant 3.
Denne studien har vist hvordan en rekke mekanismer på samfunnsplan, mekanismer relatert til synet på den kvinnelige overgriperen og til den utsatte gjør det vanskelig for utenforstående å se kvinner – og kanskje spesielt mødre – som mulige overgripere. Disse mekanismene kan også gjøre det vanskelig for kvinnelige overgripere å innse at det de har gjort faktisk er overgrep, for utsatte å videreformidle sin overgrepshistorie og ikke minst gjør de det ekstra vanskelig for de utsatte å definere det som har skjedd som et overgrep.“
„Informantene har opplevd økt skamfølelse, skyldfølelse, opplevelse av tabu og følelse av å være alene om å ha opplevd overgrep fra kvinner.“
Kynferðislegt ofbeldi kvenna gegn börnum:
Þegar kemur að kynferðislegur ofbeldi gagnvart börnum, þá hefur það verið talið útilokað að konur og mæður geti gert það. Tone Bremnes tók þetta fyrir sem lokaverkefni við Háskólann í Oslo 2009. Skýrslan er á vef háskólans. Það er góð samantekt á glærum um þetta verkefni. Þar kemur fram m.a.
„Myter om seksuelle overgrep fra kvinner
Forgriper seg ikke seksuelt på små barn
Forgriper seg bare på gutter
Kvinner som misbruker er tvunget av en mann eller psykisk syke
Misbruk av kvinner er mindre skadelig enn seksuelt misbruk fra menn
Gutter og menn som ofre
Vanskelig å se gutter og menn som ofre
Normative forventninger til mannsrollen – et hinder for å anmelde
Kroppens respons – et uttrykk for samtykke
Forventning til egen rolle som erobrer og forfører
Samfunnets syn på mannlig seksualitet kan gjøre det vanskelig å definere seg som overgrepsutsatt“
Ítarleg úttekt í Norska sálfræðitímaritinu
Það birtist mjög ítarleg grein í Norska sálfræðitímaritinu um kynferðislegt ofbeldi kvenna gegn mönnum og börnum og hversu skaðlegt það er börnunum Ingen penis – ingen skade? Når kvinner begår seksuelle overgrep Greinin er mjög ítarleg og í milliforsíðu stendur. „Selv om seksuelle overgrep mot barn begås sjeldnere av kvinner enn av menn, har de ofte mer alvorlige konsekvenser for offeret. De ser likevel ut til å bli underrapportert – og i større grad bagatellisert.“
Og svo kemur fram í greininni.
„Tradisjonelt har kvinnens morsrolle og rolle som pleie- og omsorgsgiver, og hennes motiver i disse rollene, vært ansett å være høyverdige (Peter, 2006). For mange er det derfor vanskelig å begripe at kvinner kan begå overgrep mot barn nettopp innenfor rammen av disse rollene. Kvinnen som presenterer en fasade av moderlig omsorg, blir sjelden møtt med mistanke rundt innholdet i kontakten med barnet. For menn, derimot, gjelder tradisjonelt flere begrensninger for fysisk kontakt med barn, og menn blir lettere mistenkeliggjort (Motz, 2001) (feitl. höfundar)“
„Dersom de kulturelle kjønnsstereotypiene har skapt barrierer som gjør det vanskelig å tenke seg kvinner i kategorien «seksualforbrytere», er det rimelig å anta at de samme barrierene gjør det vanskelig for ofrene å fortelle om sine overgrepserfaringer. Organisasjonen Kidscape rapporterte at 65 % av barna som fortalte om kvinnelige overgripere, ikke ble trodd første gang (Elliott, 1994). I en studie rapporterte samtlige ofre frykt for å rapportere overgrep fordi overgriperen var en kvinne (Denov, 2003b). Voksne ofre oppgav iblant mannlig overgriper når overgriperen faktisk var en kvinne, i frykt for å ikke bli trodd eller bli latterliggjort (Longdon, 1993). Det er også vanskeligere å få tak i biologisk bevis, og derved bli trodd, når overgriperen er kvinne (Boroughs, 2004)(feitl. höfundar)“
„I kontrast til forestillingen om at overgrep er mindre skadelig dersom de er begått av en kvinne, er det funnet at overgrep begått av kvinner kan få større og mer langvarige effekter, nettopp på grunn av omsorgsrollen kvinnen ofte hadde overfor barnet (Denov, 2004). Risikoen for traumatisering kan øke dersom overgriperen samtidig er assosiert med omsorg og beskyttelse (Moulden, et al., 2007). Barnets tillit til den kvinnelige omsorgspersonen gjør at opplevelsen av svik blir større (Denov, 2004). Graden av opplevd svik er relatert til grad av nærhet mellom offer og overgriper (Saradjian & Hanks, 1996)“
Karlaathvarf í Noregi.
Kvennaathvarf voru stofnuð í Noregi 1978. 2010 var þau færð í lög og vegna jafnréttissjónarmiða þá voru þau líka stofnuð fyrir karlmenn. Samkvæmt Marie Lindèn og Pål Andreassen í tímaritinu forebygging.no þann 1. Ágúst 2017 sem heitir Krisesenter for menn- et tabubelagt behov Þar segir m.a.
„Krisesenteret i Fredrikstad har siden åpningen av avdelingen for menn hatt i gjennomsnitt litt over 10 menn i året i botilbudet. Totalt på seks år har det bodd 67 menn i vårt Krisesentertilbud. I gjennomsnitt har det vært rundt 5 barn i året som har vært sammen med sin far i botilbudet. I løpet av perioden har over 10 menn i året fått et samtaletilbud ved senteret. I tillegg har senteret årlig tatt imot over 100 telefonsamtaler fra menn.
For oss som jobber i dette feltet slutter historiene aldri å overraske, hverken i omfang eller i karakter. Vi har hatt beboere som i relativt ung alder opplever vold fra sin partner og ikke helt vet hva de står overfor. Vi har hatt beboere på opptil 80 år som har vært utsatt for vold i en årrekke og har innfunnet seg med situasjonen, fordi de trodde det var for sent å endre på den. Vi har i løpet av 5 år opparbeidet oss en kompetanse på å møte voldsutsatte menn i ulike situasjoner, og i alle samfunnslag.“
Norska ríkissjónvarpið, NRK birti í júní 2019 frétt um sókn karla í karlaathvarf. Pågangen fra menn tok av – da fikk krisesentrene et stort problem Þar kemur fram að eftir að opnuð voru sérstök karlaathvörf fyrir karlmenn þá hefur orðið mikil aukning á ásókn karla í þau, þrátt fyrir að ofbeldi gegn körlum sé mikið feimnismál (tabú) fyrir karlmenn